søndag 25. august 2013

Paradokset Glommastien

I kveldens innlegg vil jeg gi en hyllest til Glommastien. Ja, til en tursti. En reise langs denne ruten som snirkler seg langs Glommas bredder, opp i byggefelt, gjennom skogholt og bekkefar, på sykkelstier og langs jordbruksområdene mellom Fredrikstad og Sarpsborg, påstår jeg kan gi deg en av de mest spektakulære kultur- og naturopplevelser i landet.

Er ikke det en smule storslagent, eller litt for lokalpatriotisk, spør du deg kanskje? Det er tross alt bare en sykkel- og tursti langs Glomma? Nei. Jeg det ikke er å ta munnen for full. Jeg mener oppriktig at Glommastien, med det du kan se og oppleve her av kultur- og naturopplevelser er helt på høyden med det andre og mer kjente deler av norsk turistnæring kan oppdrive. Men man trenger kanskje en liten veiledning før - eller aller helst under reisen - for at den skal gi den åpenbaringen jeg her proklamerer. For her ligger restene av ett av våre største industrielle eventyr. De er litt skjulte, men ikke mer enn at fortidens storhet, historier, skjebner og tragedier, fortjener å oppleves i sitt rette element.

Som elvene i Tysklands gamle industrielle hjerte, renner Glomma gjennom det som engang var vårt Ruhr. For det kunne man kalle området mellom Sarpsborg og Fredrikstad for et drøyt hundreår siden. Industribedriftene vokste opp i forrykende tempo fra midten av 1800-tallet. Flere titalls dampsagbruk, teglverk, mekaniske fabrikker, kjemiske fabrikker - en industrialisering landet knapt hadde sett maken til skjedde her vi bor. Det borget ikke for en elvefront preget av romantisk natur, men av tungindstri, røyk, sot, søppel og forurensning. Men det var dette som skapte byene vi lever i i dag. Og det er dette du kan oppleve langs Glommastien.

Menneskene skapte byene, og industrien. Men livene og arbeidsoppgavene i fabrikkene var harde og farlige. Sosiale forhold i byen og i de nye arbeiderbydelene var alt annet enn rosenrøde. En stor og ganske rotløs industriarbeiderbefolkning slo seg ned i fattigslige kår. De slet seg gjennom harde og lange arbeidsdager for å forsørge seg og familiene. Alkohol, vold, fattigdom, elendihet var ikke fremmed i Fredrikstad. Vi fikk en by hvor klasseskillene var store. Er da dette noe å minnes? Noe å fremme i en koselig tur- og sykkelsti? Definitivt. Det er paradokset mellom den naturskjønne naturen du ser i dag, og minnene og restene av 1800-tallets tungindustri, som gjør nettopp Glommastien til den fantastiske opplevelsen den er. Er det ikke akkurat dette du oppsøker på steder som Røros, Kongsberg, eller langs Akerselva. Her finner du den rene naturen i all sin prakt, og kontrasten til kulturen i sin nærmest perverterte form, uttrykt gjennom menneskers maksimale utnytting i fortid ikke altfor langt unna oss. For dette var våre besteforeldres og oldeforeldres tid.

Alt dette kan du oppleve, til fots eller på sykkel, nesten midt i din egen by. Alt du behøver å gjøre er å komme deg ut, følge de røde stolpene, og oppleve et fantastiske område. Forhåpentligvis du i en nær fremtid også lese og oppleve enda mer av den fascinerende kulturhistorien langs stien - på stedene hvor historien engang utspant seg.

søndag 11. august 2013

Joseph Schuster

Av mer eller mindre kjente 1700-tallskomponister, våger jeg å påstå at Joseph Schuster er en av de mindre bekjente, selv for leserne av denne bloggen. Jeg hadde aldri hørt om ham selv heller, før jeg tilfeldigvis kom over en fantastisk innspilling av hans opera Demofoonte, utgitt på selveste Deutsche Harmonia Mundi for et par år siden. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg undersøke hvem denne Schuster var - og jeg ble raskt fascinert av musikken og komponisten.

Dagen i dag var hans fødselsdag. Den 11. august i 1748 ble han født i en av Europas store musikkbyer på den tiden, Dresden. Faren var også musiker, og unge Joseph ble sendt til Venezia for å studere under en av tiden store musikklærere, Giovanni Battista Martini. Etterhvert rullet den ene operaen etter den andre inn på Italias store operascener, det være seg i Venezia eller Napoli. Demofoonte ble satt opp i 1776, og var en innenfor den seriøse genren. Men Schuster skrev også en lang rekke lette buffa-operaer, samt den bejublede syngespillet Der Alchymist fra 1778.

Da Schuster døde i 1812 hadde han ikke komponert noe på mange år, men han var som mange av sine kollegaer en produktiv komponist gjennom flere tiår. Operaer, kirkemusikk, instrumentalmusikk - listen er lang. Og selv om mye nok må sies å være trygt og godt innenfor rammene av sin genre, fenger musikken fremdeles i dag - 265 år etter hans fødsel. Iallfall for en entusiast som meg.

Lytt bare til disse vakre ariene fra Demofoonte: