Sir Arthur

Joda, jeg har omtalt Arthur Sullivan (1842-1900), og de lystige operettene han skrev sammen med William Gilbert i siste halvdel av 1800-tallet. Føler jeg meg litt anglofil, og litt munter - eller litt mismodig, da hjelper det ofte med litt spas og flaggvifting á la Gilbert and Sullivan. Og i dag er det selveste Sir Arthurs fødselsdag, og det føler jeg uansett er grunn god nok til minnes ham - en gang til.

Arthur Sullivan er en av de største komponister som de britiske øyer har fostret. Og han er i godt selskap. I victoriatidens og imperiets dager nøt Sullivan med god både publikums og kritikernes pris. Selv om det først og fremst er operettene han er kjent for i dag, som The Mikado, HMS Pinafore, eller for de mer innvidde, The Rose of Persia, skrev han så mye mer. Han var en mester innenfor mange musikalske genrer, ikke bare det lette syngespillet. Storslått kirkemusikk, symfonier, operaer, balletter, vakre og dypsindige salmer, eller kammermusikk - Sullivan var en produktiv og mangefasettert komponist.

I den engelsktalende verden er han ennå berømt og høyt verdsatt, men kanskje bare der? Jeg mener det er god grunn til å sette pris på Sullivan også her, og hvilken dag er ikke bedre for det enn hans egen fødselsdag. Jeg velger å hylle ham med ett av de siste verkene han skrev, men aldri fikk sett oppført. Hans Te Deum skulle settes opp i London først to år etter hans død i 1900, i en seremoni for å minnes britenes seier i boerkrigen. Det har da også fått tilnavnet Boer War Te Deum. Observante lyttere vil kanskje mot slutten av det storslagne verket dra kjensel på hans mest kjente salme Onward Christian Soldiers.