mandag 31. desember 2012

Fra den gamle by

Så har nok et år svunnet hen. Det vil si, det er ennå noen skarve timer igjen før tolvslaget slår og året 2012 er historie. Og når man tenker på historie, og ikke minst her i min kjære by, som jeg jo har sagt jeg skal omtale i denne bloggen, så er det tiden for et lite tilbakeblikk. Hva har skjedd av historiske hendelser i Fredrikstad i 2012? Er det noe som vil gå inn i byens rike og fascinerende historie?

Et år bringer selvsagt mange trivialiteter, hverdager, små og mindre store hendelser, som nok kan være viktige og skjellsettende i våre liv. Men får de betydning for byen? Kanskje er det ikke alltid så viktig med de store, revolusjonerende hendelsene. De blir ofte slått voldsomt opp, men det er flest hverdager. Sett i det store bildet, så får jo både ditt og mitt hverdagsliv noe å si for byen vår også. For det er jo i bunn og grunn du og jeg som ER byen. Det er vi som befolker den, som gir den liv, som bruker den og som skal bringe den videre. Demokratiet tilsier til og med at det er vi som bestemmer over den. Uten våre liv som leves i og for byen, så vil den dø. Og nettopp der synes jeg 2012 har bragt en del viktig med seg, som jeg håper skal vedvare i årene som kommer.

Det kan være jeg har sett feil, men jeg pleier å se meg ganske godt omkring når jeg beveger meg gjennom byen vår. Og det gledelige er at jeg synes mange bruker den. Kanskje ikke for å handle sitt daglige brød eller en ny vaskemaskin. Vi bruker byen mer og mer for å hygge oss. Iallfall sentrum. Det har blitt mer og mer en kulturarena. Enten du skal på kino eller på kafé, restaurant eller for å møte en gammel venn, så synes jeg å merke at mange av oss trekker mot sentrum. Men er ikke det med på å drepe sentrum? Skal ikke varehandelen egentlig skje der? Mange mener det, og har ment det. Og jo, det er viktig med butikker i sentrum. De bringer liv. Men jeg tror butikker kommer til å forbli i sentrum, men kanskje ikke de samme som var der for tyve år siden. De skal dekke et nytt marked, for vi - du og jeg - ønsker å handle andre ting i sentrum i dag enn for tyve år siden. Jeg synes dette faktisk er spennende. Da blir det også viktigere enn noen gang at det sentrum vi beveger oss i, og skal trives i, er tiltalende. God arkitektur, gode åpne plasser, møteplasser, et miljø det går an å trives og møtes i, trenger Fredrikstad.

Så kanskje det er noe av det viktige 2012 har vært med på å bringe inn i byens lange historie? At vi som faktisk lever i denne byen bruker den, hegner om den og ønsker at den at skal bli bedre, penere, renere og hyggeligere. Det må til for at vi skal ønske å være der - i sentrum, i byen. Det er vel nettopp det urbaniteten kommer til å handle om i årene som kommer. Og et nytt år kommer allerede ved midnatt.

Riktig godt nytt år fra den gamle by. Måtte 2013 bli et godt år for den kjære byen vår - for Fredrikstad.



lørdag 22. desember 2012

Den femte

En ung Beethoven i 1804
Tett oppunder jul, den 22. desember i året 1808, hadde ett av den klassiske musikkens mest kjente, og oftest fremførte verker, sin premiére. Det var Ludwig van Beethovens femte symfoni - Skjebnesymfonien. Og hvor skjedde denne premiéren? Jo i selveste Theater an der Wien, Emanuel Schkaneders ganske nyoppførte teaterbygning i musikkhovedstaden Wien. Og ett av mine favorittoperahus.

Symfoniens åpningsmotiv - Skjebnemotivet - har alle hørt. Er det Skjebnen som banker på? Uansett tok det Beethoven fire år å fullføre den, siden han skrev en rekke andre verk på samme tid, og utsatte symfonien. På premiérekvelden var det Beethoven som helt og holdent sto i sentrum. I fire timer fikk det wienerske publikum servert både den femte og den sjette symfonien - spilt i omvendt rekkefølge.

Theater an der Wien
Hvilken aften det må ha vært i Theater an der Wien. Foruten de to symfoniene, sto en rekke andre verk av den unge tyske komponisten på programmet. Her var utdrag fra C-dur-messen, et par arier, og ikke minst hans fjerde pianokonsert, som ble spilt av komponisten selv.



Her er den altså, åpningssatsen fra Ludwig van Beethovens femte symfoni, urfremført for to hundre og fire år siden i Wien.


søndag 16. desember 2012

Noël

Franske julesanger har ikke så mange av oss et nært forhold til. Men det er nok en påstand med modifikasjoner. Tenk bare på vår alles kjære "O Helga Natt". Den er fransk, skrevet av komponisten Adolphe Adam i 1847.

En annen stor fransk komponist, dog fra barokken, har skrevet flere fantastiske julesanger, noëls, og motetter med temaer fra den store julefortellingen. Marc-Antoine Charpentiers "Noëls" vekker iallfall en god julestemning hos meg.

Charpentier var en av de mest betydningsfulle franske komponistene under barokken, og hans mange kirkemusikalske verker er noe av det flotteste som ble skrevet i samtiden. Selv om han ikke er så kjent i dag, er iallfall ett av verkene udødeliggjort; preludiet til hans mektige "Te Deum".

Charpentier hadde nær tilknytning til ledende miljøer i Frankrike, til kirken, og ikke minst til kretser ved hoffet i Versailles. Men han ønsket, som de fleste andre, å skrive og få oppført operaer. Det var det ypperste man som komponist på 1600- og 1700-tallet kunne gjøre. Charpentier fikk da skrevet noen, men i Ludvig XIVs Frankrike var muligheten for suksess nærmest blokkert, grunnet den altoverskyggende inflytelsen til solkongens favorittkomponist, Jean Baptiste Lully. Den var hans operaer som solkongen og hoffet ønsket fremført.

Men innenfor kirkemusikken var det alltid behov, og der kunne en mann som Charpentier lettere nå gjennom med sine verk. Mot Lullys operamonopol kunne selv den dyktigste komponist lite gjøre. Det er altså fra kirken Charpentiers vakre "Noëls", hans julesanger og motetter fra 1680- og 1690-årene, hører hjemme. Variasjoner over folkelige sanger og verker skrevet for den store høytiden vi nå går inn i. Len deg tilbake og nyt.