mandag 21. november 2011

Fredrikstad - hva slags by?

I det siste har jeg holdt en del foredrag. Noen har jeg holdt tidligere, noen andre har vært nye. Sist uke holdt jeg foredrag for Fredrikstads eget historielag. Som historiker er jeg nærmest forpliktet til å være medlem her, og det er en viktig forsamling i min kjære by - Fredrikstad. Og ja, jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - jeg elsker jo denne byen ved Glommas utløp.

Allikvel er det mange utfordringer. Temaet for foredraget her om dagen var byutvikling. Jeg tok for meg Fredrikstads fremvekst i et langt perspektiv, fra dens eldste tider frem til i dag. For det er sånn med byutvikling at den aldri stopper opp. Vi som lever i byen i dag er bare et lite ledd i rekken av mennesker som har levd og virket her gjennom snart 450 år. Jeg har tidligere skrevet om samme tema i denne bloggen - for dette var et foredrag jeg både hadde holdt før - på Fredrikstad Venstres årsmøte - og som var nytt. For vinklingen her om dagen var annerledes. Jeg ville stille en del spørsmål til historielagets kunnskapsrike medlemmer. Jeg ønsket svar, og debatt. Og interessen og engasjementet er så absolutt til stede. For jeg tror veldig mange er opptatt av byutvikling. Kanskje ikke i form av plandokumenter og budsjetter, men hvordan byen vår er og skal være. Mange av spørsmålene er derfor viktige for alle som bor i Fredrikstad, og ikke minst byens politikere. Men kanskje stilles de ikke ofte nok? Kanskje kan en historiker bidra noe til nettopp det?

Hva skal Fredrikstad være for slags by? Hva er i det hele tatt poenget med en by i dag? Hva er det trekker oss og får oss borgere til å være i byen, og like byen og føle at den er en del av oss? Jeg har en nagende fornemmelse at vi ikke lenger følger den samme stoltheten for byen som tidligere? Men kanskje tar jeg feil?

Tradisjonelt var jo byene steder for vareomsetning, produksjon og handel. Det er ikke så aktuelt lenger. Nå kjører vi bil til kjøpesentra som Østfoldhallen. Men byen ligger der fremdeles. Hvorfor det? Er den ikke utdatert? Kanskje er dens viktigste aktivum at den er en møteplass? Og i det tror jeg mye av fremtiden til Fredrikstad ligger. Byen og byens sentrum må være et sted hvor mennesker vil være, og da først og fremst for å møte andre mennesker. Vi må fylle byen med kultur, om det er konserter, kaféer, arrangementer i det åpne eller lukkede byrom, så er kulturen - møter mellom mennesker i vid forstand - essensielt for Fredrikstad. Essensielt for at byens sentrum skal leve og blomstre. Som en følge av det, tror jeg en nøkkel til at vi faktisk vil være i byen, er at byens rom, arkitekturen, husene, gatene, kaféene og butikkene, blomstene og trærne, gjør noe med oss - at de skaper et rom vi trives i.

At jeg er interessert i og engasjert i bygninger, gamle og nye, overrasker nok ingen lesere av denne bloggen. Jeg mener at god arkitektur, om den er av gammel eller ny dato, har noe vesentlig i seg som gjør at mennesker trives. Og ofte gjelder dette gamle bygningsmiljøer. Jeg mener ikke at moderne arkitektur ikke kan få mennesker til å trives der - det kan bli veldig bra. Men å rive gamle hus, bygnigner og miljøer som vi har et forhold til, og som utgjør mye byens sjel, er farlig. Av og til må det gjøres, men jeg mener man må tenke seg godt om. I Fredrikstad har det blitt gjort i altfor stor grad. At man i tillegg har oppført noen kolosser av noen bygninger, som vi - menneskene i byen - ikke har hatt noen forhold til, og som nærmest unisont har vakt harme i flere tiår, har ikke skapt gode forhold for å trives i deler av byens sentrum. Jeg tror snarere tvert imot.

Derfor er det maktpåliggende at vi i fremtidens Fredrikstad skaper gode byrom. Vi må skape et sentrum som folk liker å være i, som de liker å møte andre mennesker i. Makter vi å gjøre byen og dens sentrum levende - at det blir et sted hvor borgerne av byen ønsker å være - tror jeg vi igjen vil føle en stolthet over byen. Det tror jeg nemlig ikke vi har gjort i samme grad de siste tiårene som tidligere generasjoner mennesker i Fredrikstad har gjort. Men kanskje kan vi bli... nei, jeg mener vi må og kan bli like stolte av denne flotte byen vår igjen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar